…av nysgjerrighet.
Julen nærmer seg med stormskritt, og selv om Kjetil og jeg sikkert nesten ikke får noen gaver i år (det er vel slik det er når man får barn?) så får sikkert Tilde og Tuva noen. Heldigvis for meg så er de så små at de trenger hjelp til å åpne de.
De som kjenner meg vet at jeg er veeeeldig nysgjerrig når det kommer til gaver. Blir nesten fysisk syk av min nysgjerrighet. Det spiller ikke noen rolle om de ikke er til meg, jeg er like nysgjerrig på andres gaver. Jeg kan faktisk innrømme at jeg allerede har åpnet to av gavene T&T har fått. Det var fra lille Andrea (men jeg tror nok det var mamma’n til Andrea, Alexandra, som hadde kjøpt de). Nå må jeg også si at jeg fikk lov! Fordi det var tøy og jentene brukte den størrelsen nå så fikk jeg lov til å åpne den. Det var to kjempefine kjoler og bodyer.
Problemet er gavene som kommer i hus som jeg ikke får lov å åpne ennå. Det har kommet en gave fra Theodor, Heidi og Per Ivar, og i dag kom det to pakker fra GAMMELtante 
Leila, GAMMELonkel Roger , Marius og Ida.
Så er spørsmålet: skal vi åpne gavene før vi drar til Trøndelag i julen, eller når vi kommer hjem??
Jeg stemmer på før vi drar!! 
Helt på tampen skal jeg komme med en innrømmelse. Ingen kan ta meg på den nå, saken er nemlig foreldet.
Da jeg bodde i USA som utvekslingselev puttet jeg alle gavene jeg fikk tilsendt fra Norge i en stor pose i klesskapet mitt. Der skulle de ligge å modne til 1. juledag (vi snakker om julen -92 her). Helt urimelig at de åpner på 1. juledag spør du meg, jeg mente i alle fall at jeg som nordmann kunne få åpne mine på julaften! En god stund før julaften tok nysgjerrigheten overhånd. En stille kveld når alle hadde lagt seg tok jeg frem alle julegavene, satte meg i sengen og åpnet de alle som en veldig forsiktig. Jeg tittet på de, koste meg med tanken på alle de fine gavene, og pakket de like omhyggelig inn igjen.
1. juledag kom og jeg koste meg faktisk like mye med oppakkingen en gang til.