At Kjetil og jeg kan være litt rare av og til er vel ingen overraskelse for de fleste.
Her kommer en søt, romantisk, morsom og klissete liten historie:
Det hendte i de dager da jeg arbeidet på Holtet. Jeg skulle dra hjem og da jeg kom til bilen lå det en tom brusflaske foran instrumentpanelet. Jeg skjønte absolutt ingen ting. Jeg hadde ikke lagt den der. Bilen hadde vært låst. Hvordan i alle dager? Vel hjemme fortalte jeg Kjetil om denne merkelige hendelsen, for så å få vite at det var han som hadde vært der med ekstranøkkelen og lagt flasken der. Dette er vel 2-3 år siden.
Siden den gang legger vi med jevne mellomrom en tom brusflaske foran instrumentpanelet når vi vet at den andre skal ha bilen neste gang. Hver gang Kjetil gjør det trekker jeg på smilebåndet og ler litt for meg selv, jeg tror Kjetil gjør det samme når det er omvendt. Det er liksom en snål måte og si at man tenker på hverandre og ønsker å få partneren til å trekke på smilebåndene. Jeg vil vel egentlig si at flasken betyr: jeg elsker deg.
Dere kan tro jeg smilte og lo godt da jeg fant dette tidlig en morgen:
