Vi merker nå at jentene våre ikke er vant til dyr. I går var Tuva og jeg på St.hans “feiring” hos Karen og Stig (grillingen ble byttet ut med hjemmelaget pizza pga været, men pizzaen var veldig god, så det gjorde ikke noe) og der var det en kattepus. Da Tuva så katten ble hun helt fra seg, hylte og skulle opp til mamma. Fikk roet henne, og hun turte å leke på gulvet etter hvert også, det gikk bra så lenge katten lå helt rolig i stolen sin. En periode var hun så trygg på katten at hun sto like ved stolen der katten lå.
Men så kom en episode der Tuva lekte på gulvet og katten kom tuslende mot Tuva, og da skal jeg love det ble bråk. Stakkar lille Tuva ble helt fra seg, hun kastet seg rundt på alle fire og prøvde å krabbe så fort hun bare kunne samtidig som hun hylte av redsel. Jeg fikk helt vondt i hjertet mitt av henne. Vi plukket opp Tuva så raskt vi bare kunne og hun var helt fra seg. Den høygravide katten måtte tilbringe resten av kvelden ute i regnet, og Tuva ble etter hvert tryg nok til å leke på gulvet igjen.
Tror vi må begynne å venne de på dyr…