Tenkte at det er på tide å skrive litt om utviklingen til jentene.
Begge jentene går og har gjort det en liten stund nå. For meg er definisjonen på at babyer går når de går mer enn de krabber. For Tilde ble datoen for dette den 2. juni, og for Tuva 14. juni. De går ganske stødig nå, men Tilde litt mer stødig enn Tuva. De er utrolig søte deg de stabber rundt og finner på alt mulig.
Det merkes også at de forstår mer og mer av det vi sier og gjør. Hvis jeg spør om vi skal spise mat går de ofte mot grinda inn til kjøkkenet. Hvis jeg går til badet skal de gjerne være med, men de ser at jeg slår ned stellebordet er det rett som det er at de stikker av. Da prøve de å løpe inn til stua for å slippe å få ny bleie på seg. Hvis man spør om å få nuss, og de har lyst til å gi deg det lager Tuva trutmunn. Tilde bare gaper og sier “aaaaa”.
Her om dagen var jeg på badet da Tilde kom inn uten sokker. Hun hadde tatt de av seg tidligere, og jeg visste at den ene lå ved grinda inn til kjøkkenet, den andre hadde Tuva gått rundt med. Jeg spurte Tilde hvor sokken var og at hun måtte finne den. Hun går ut av badet og kommer tilbake med en sokk. Jeg skrøyt veldig av henne og spurte hvor den andre sokker var. Hun går ut av badet, blir borte i et par minutter og kommer tilbake med den andre sokken. Vet ikke hvem av oss som var mest stolt 
Tilde elsker også å gå med ting mellom Kjetil og meg. Hvis jeg har ett eller annet og sier “Tilde gi den til pappa” så går hun til han med det.
Tuva er den som prøver å prate mest. Tilde prater hun også, men Tuva prøver mer å etterligne oss. Hun har sagt: ys (lys), seti (Kjetil), tidde (Tilde), eujoja (Eurora). Kjetil sa hun en dag jeg hadde henne på armen, også lå Kjetil og sov. Jeg måtte få kontakt med han og rope derfor Kjetil (helt nyttesløst siden han lå med ørepropper), også hørte jeg den lille hermegåsa “seti, seti”. Eujoja sa hun da vi var på besøk hos Siri, Eurora og Andrea. Navnet til Eurora ble sagt utallige ganger av oss voksne, og nok en gang prøvde Tuva å herme. Det var ikke bare jeg som hørte det, for Siri (som er helt objektiv her) hørte det også.
De liker å kle på seg sko, jakker og luer. Noen ganger finner de noe som de tar på seg og går med i flere timer, og jeg får ikke lov å ta det av uansett hvor mye de svetter.
Når det gjelder leker så har de noen favoritter. Fisherprice huset har helt klart vært en stor suksess, de leker med det hver dag. Åpner og lukker dører, vinduer, postkassen, osv. De leker mye med duplo (låner noe fra Jonas også har vi kjøpt litt brukt på finn.no). Begge jentene klarer å sette sammen klosser (etter mye konsentrasjon). Ellers så liker de å se på duplodyrene og rive det jeg bygger til dem. De går mye med vognene side som de fikk i bursdagsgave fra tante Hilde og onkel Andreas. Også liker de å gå med en skje og en skål, også rører de rundt og later som de spiser 
I tillegg er Tuva glad i å fylle vesker de har med duplo og gå rundt med vesken. En ting til, de liker mobiler. Later som de prater i de.
Når vi er ute vil de gjerne gå, gå og gå…. noe som er litt vanskelig når jeg er alene med de og de går i hver sin retning. Vi sitter en del i sandkassa, også elsker de å klatre inn i lekehuset. Problemet er at de ikke har lært seg å skli alene på sklia i den andre enden. Noe som har ført til knall og fall fordi jeg ikke klarer å ta begge samtidig.
De har veldig mye glede av hverandre. Selv om de krangler litt om lekene er de sjelden mer enn noen meter fra hverandre, og som regel så leker de med det samme. De vil gjerne kose og nusse hverandre. Veldig søtt
De forandrer seg veldig mtp personlighet også. For bare seks mnd siden trodde alle at Tuva var den som kom til å gå først og bli “sjefen”. Hun var som regel først ute med å gjøre ting og minst redd for nye ting og mennesker. Tilde var den som tenkte igjennom alt, var veldig skeptisk, ikke gjorde noe før hun var sikker, … osv. I den grad man kan si at man har en “sjefstvilling” vil jeg si at Tilde er “sjefen” nå. Hun tar ofte det Tuva har, hvis Tuva sitter og leker med huset, sprenger Tilde seg mellom Tuva og huset. Det virker av og til som om Tilde “kjefter” på Tuva, hun ser veldig strengt på henne og “snakker”/roper veldig bestemt. Hun går fortere enn Tuva og er sterkere.
Det er så utrolig mye jeg kunne skrevet. Selv om det er veldig mye jobb, er det også utrolig mye kos og moro. Bare det å sitte å se på de når de leker sammen er veldig moro. Vi er veldig heldige som har fått to skjønne, velskapte jenter.
Vi synes selvfølgelig de er verdens nydeligste jenter.
