Det er ikke så lenge siden jeg skrev en liten oppdatering om Tilde og Tuva, men jeg ser jo at det skjer så mye hele tiden at det er umulig å skrive om alt. Det kommer nye ord, og de forstår noe nytt hver dag. Etter å ha skrevet det forrige innlegget merket jeg også at de kan mye mer enn det jeg skrev, det er bare ikke så lett å huske alt.
Når vi står opp på morgenen nå har jentene en “jobb” hver som de utfører med glede. Det er å slå på lyset på stua. Vi har to gulvlamper fra ikea som slås på ved at man tråkker på bryteren som ligger på gulvet. Så hver morgen når de står opp er det rett på stua for å slå på lyset. De får masse skryt og er sååå stolte. Tuva sier ofte “meje” og peker på lampen som jeg må slå på før hun er fornøyd.
Når vi skal dra ut er dette også et fint tidsfordriv mens jeg samler sammen det siste for å gjøre oss klar til avreise, da spør jeg bare jentene om de kan slå av lyset. Som sagt så gjort.
Jeg ble også litt overrasket da jeg så at Tilde tok feil tøffel på feil fot en gang, også sa jeg til henne at hun måtte bytte fot, også gjorde hun det.
Det siste nå er “bytte”. Tuva har skjønt at hvis Tilde har noe hun vil ha må hun finne noe som kan friste Tilde. også går hun bort til henne og sier “bytte?” Noen ganger går “handelen” i boks, andre ganger sier Tilde klart og tydelig “nei”.
Dette skjer også ved legging på kvelden. Rutinene er nemlig slik at jentene får velge seg en bok hver som de tar med til sengen. Begge bøkene leses fra, også får de se i bøkene selv frem til de sovner. Men av og til etter at bøkene er lest finner de ut at de heller vil ha boken som den andre valgte. Noen ganger går det greit og bytte uten at de merker det, andre ganger er det uaktuelt. Også står Tuva i sengen og kikker bort på Tilde mens hun strekker ut armen med boken hun har valgt og sier “bytte??” Tilde ser på Tuva, så på boken før hun tar avgjørelsen. Noen ganger er svaret “næææsssjjj”, mens andre ganger finner Tilde boken sin og strekker armen ut mot Tuva slik at de kan bytte. Sengene står akkurat nært nok til at de kan gi hverandre ting.
Det var litt mer om jentene
I går skulle jeg prøve meg på karameller. Husker fra jeg var mindre alle de utallige, mislykkede forsøkene på å lage karameller. Enten ble de så harde at vi ikke kunne spise de i frykt for å ødelegge tennene, eller så ble de alt for myke. I år har jeg fått en oppskrift (fra noen på tvillingforumet “mitt”) som nesten er for enkel til å være sann.
Man trenger:
Fremgangsmåte:
NAM NAM