Haugland.net

Tenkte bare jeg skulle vise frem de fine kjolene Tilde og Tuva fikk av Edel og bestefar Bjørn for over ett år siden. Det geniale med denne kjolen er nemlig at den passer selv om barna vokser. Her om dagen så jeg en jente på senteret med lik kjole, den jenta må ha vært rundt 4-5 år.
De har også luer som hører til, men de passe dessverre ikke lenger.

17. mai 2007

Begge jentene har lenge prøvd å hoppe. De har stått med svikt i knærne for deretter å heve seg opp på tå. Den siste uken har Tuva bokstavelig talt tatt av. Begge bena er er par millimeter over bakken, og som alle vet så er en millimeter nok.

Tilde og Tuva har så vidt begynt å sette sammen flere ord. Første gang var på torsdag (3. januar), Tuva sa “Pappa jobb” og nikket. Fredag ble Kjetil syk og sengeliggende. Jentene spurte etter pappaen sin flere ganger hvorpå jeg forklarte at pappa sover. På lørdag sa både Tilde og Tuva “pappa sove” og litt senere sa de “pappa sove mele”. Flinke jentene våre! I dag lekte de i sengene sine, og Tilde syntes det var veldig moro å stå i den ene sengene for å kaste alle bøkene over i den andre sengene, så var det å komme seg opp i den andre sengen for å kaste bøkene tilbake. Slik holdt hun på utallige ganger. Da jeg sa at hun måtte være litt forsiktig så hun ikke traff Tuva i hodet sa hun “kaste mele”. Hun var definitivt ikke ferdig for å si det slik.

Tilde har blitt veldig mye flinkere til å prate de siste 3-4 ukene. Uttalen hennes har blitt mye tydeligere og hun har utvidet ordforrådet sitt. Tidligere har det bare vært Tuva som har sagt “(v)ann” når hun er tørst, men nå har Tilde også startet med det.

 Utrolig moro å se utviklingen deres!

Det er ikke så lenge siden jeg skrev en liten oppdatering om Tilde og Tuva, men jeg ser jo at det skjer så mye hele tiden at det er umulig å skrive om alt. Det kommer nye ord, og de forstår noe nytt hver dag. Etter å ha skrevet det forrige innlegget merket jeg også at de kan mye mer enn det jeg skrev, det er bare ikke så lett å huske alt.

Når vi står opp på morgenen nå har jentene en “jobb” hver som de utfører med glede. Det er å slå på lyset på stua. Vi har to gulvlamper fra ikea som slås på ved at man tråkker på bryteren som ligger på gulvet. Så hver morgen når de står opp er det rett på stua for å slå på lyset. De får masse skryt og er sååå stolte. Tuva sier ofte “meje” og peker på lampen som jeg må slå på før hun er fornøyd.
Når vi skal dra ut er dette også et fint tidsfordriv mens jeg samler sammen det siste for å gjøre oss klar til avreise, da spør jeg bare jentene om de kan slå av lyset. Som sagt så gjort.

Jeg ble også litt overrasket da jeg så at Tilde tok feil tøffel på feil fot en gang, også sa jeg til henne at hun måtte bytte fot, også gjorde hun det.

Det siste nå er “bytte”. Tuva har skjønt at hvis Tilde har noe hun vil ha må hun finne noe som kan friste Tilde. også går hun bort til henne og sier “bytte?” Noen ganger går “handelen” i boks, andre ganger sier Tilde klart og tydelig “nei”.
Dette skjer også ved legging på kvelden. Rutinene er nemlig slik at jentene får velge seg en bok hver som de tar med til sengen. Begge bøkene leses fra, også får de se i bøkene selv frem til de sovner. Men av og til etter at bøkene er lest finner de ut at de heller vil ha boken som den andre valgte. Noen ganger går det greit og bytte uten at de merker det, andre ganger er det uaktuelt. Også står Tuva i sengen og kikker bort på Tilde mens hun strekker ut armen med boken hun har valgt og sier “bytte??” Tilde ser på Tuva, så på boken før hun tar avgjørelsen. Noen ganger er svaret “næææsssjjj”, mens andre ganger finner Tilde boken sin og strekker armen ut mot Tuva slik at de kan bytte. Sengene står akkurat nært nok til at de kan gi hverandre ting.

Det var litt mer om jentene

Det er lenge siden jeg har skrevt litt om utviklingen hos jentene, har tenkt jeg skulle gjøre det lenge, men tiden flyr hos oss som hos andre.

Noe av dette blir gammelt nytt, men jeg tar det med allikeve.

Tuva

Tuva er som sin mor ganske utålmodig, når hun vil at noe skal skje skal det skje NÅ. Hvis det ikke det skjer med en gang blir hun sinna, hyler høyfrekvente hyl, maser, maser og maser litt mer (dette gjør ikke mamma hver gang). Og selv om vi vet at vi ikke burde gi etter så er det fryktelig lett å gjøre det, for det er rett og slett veldig slitsomt når hun holder på slik. Og ja, vi vet det er en ond sirkel! Jobber med saken, men det handler om å ha overskudd til å ta alle kampene hver gang. Tilbake til Tuva, hun er også en storsjarmør. Når hun er trygg på omgivelsene sender hun de mest sjarmerende blikkene og smiler folk i senk. Hvis hun ikke føler seg trygg vil hun helst sitte i fanget eller holdes av Kjetil eller meg. Hun liker å se i bøker og er flink til å prate. Flere av dyrelydene har hun hatt inne i flere måneder nå, ikke så lett å huske tilbake men jeg tror hun var 14-15 mnd da hun sa bæææ når vi spurte hva sauen sa. Etter det har det gått slag i slag.

Skal prøve å huske noen av ordene hun sier (i parantes prøver jeg å skrive hvordan hun uttaler ordene):

Hår (håt), nese, øye, øre (øje), munn, hånd (handa med trøndersk dialekt), lue (ue), vott (ott), jakke, sko (ko), brød (bjø), mat, smør (smøj), melk (mekk), smekke (mimmi), lys, hus, mamma, pappa, mormor (momo), bestemor (bætte), Hilde (hijde), bleie, tiss, bæsj, æsj, stol (stoj), ut, vogn (ångn), bil, kopp, vann (ajnn), baby (beby), Tilde (tidde), onkel Ola (onkl ola), båt, bein, dusj, bade, do, skje (sei), annet (ainna også på trøndersk), mere (meje), ball, bukse (okse), genser (ænser), sokker (åkka hennes versjon av den trønderske såkka), bok (ok), lei seg (lei sæ), kjeks (sæsse)

Dyrelyder: ku, sau, katt, hund, kylling, hane, geit, høne, and, frosk, ape, elefant, kalkun (den sier goble goble i tilfelle du var usikker )

Hun forstår veldig mye mer enn det hun kan å si, jeg kan be henne legge noe på sofaen og hun gjør det, eller hvis jeg sier jeg skal ta på meg en annen genser så går hun og stiller seg foran soveromsdøra til Kjetil og meg. Dette var bare noen få eksempler.

Når vi er ute liker hun å huske, skli, klatre, sitte i sandkassa og gå. Inne leker hun mye med duplo, leser bøker, dytte stolene sine rundt for å åpne dører (som vi må låse). Hun liker å herme det Tilde gjør, litt copycat.

Tilde:

Tilde er eldst og viser dette ved å ta initiativ til nye rampestreker. En periode var det å gjemme seg bak/henge i gardinene, så var det sofaen som fikk gjennomgå med klatring, hopping, gjemme seg bak sofaputene, det siste sprellet var da hun begynte å sette stolene deres inn mot ytterdøren, låse den opp og åpne døren. Nå har hun/de begynt på alle de andre dørene i leiligheten også. Hun er ikke alene om alle disse rampestrekene, for Tuva er like bak henne, men det er nesten alltid Tilde som starter det hele. Når Tilde går igjennom rommet virker hun ofte veldig bestemt og er for tiden «sjefstvillingen» hvis man kan kalle det for det. Hvis Tuva har noe Tilde vil ha bruker hun ikke mange sekundene på å ta det fra Tuva. Når Tuva gråter høres hun ofte sint ut, mens Tilde høres fryktelig sår ut.

Tilde har store øyne og lange øyenvipper, og vet veldig godt hvordan hun skal sjarmere.

Tilde prøver også å snakke, men er ikke like flink som Tuva i å uttale ordene ennå, hun høres mer «grøtete» ut, noe som gjør at mange av ordnene for oss høres veldig like ut.

Ord Tilde sier (og vi forstår):

Hår (håå), nese, øye, øre (øje), munn, vott (otta), jakke (akke), sko (ko), brød (bø), mat, lys, hus, mamma, pappa, mormor (momo), bestemor (bætte), tiss, bæsj, æsj, stol (stoj), ut, vogn (ångn), bil, , vann (ajnn), baby (beby), Tilde (tidde), Tuva (tutu) onkel Ola (onkl oja), båt, dusj, bade, do, skje (sei), ball, bukse (okse), genser (ænser), sokker (åkka hennes versjon av den trønderske såkka), bok (ok), kjeks (sæse)

Dyrelyder: de samme som Tuva

Det virker som om Tilde forstår mer enn Tuva, jeg kan gi henne setninger med både 2 og 3 gjøremål i, hun hun tar de på strak arm. Eks. Gå på gangen, sette deg ned og ta av tøflene. Som sagt så gjort. Tilde elsker å være budbringer også, noe hun har gjort nesten siden hun lærte å gå. Jeg kan stå på kjøkkenet og sende ut glass, brødskiver, kluter, osv som hun tar til Kjetil hvis jeg ber henne om det. Pleier å teste henne av og til ved å sende med noe jeg vet hun liker godt, men hittil har hun vært 100% til å stole på. Vi skryter masse av henne og hun nikker og er enig i at hun er flink. Tuva er ikke fullt så pålitelig som budbringer, er det noe hun er nysgjerrig på stopper hun bare opp og tar det/spiser det selv.

Kunne skrevet i det uendelige om begge jentene, men jeg må prøve og begrense meg. Vi synes selvfølgelig de er verdens søteste, og til å spise opp. De for det meste veldig blide, og lett og ha med å gjøre. Vi er ubeskrivelig stolte av disse nydelige jentene og elsker de over alt på jord.

Tenkte at det er på tide å skrive litt om utviklingen til jentene.

 Begge jentene går og har gjort det en liten stund nå. For meg er definisjonen på at babyer går når de går mer enn de krabber. For Tilde ble datoen for dette den 2. juni, og for Tuva 14. juni. De går ganske stødig nå, men Tilde litt mer stødig enn Tuva. De er utrolig søte deg de stabber rundt og finner på alt mulig.

Det merkes også at de forstår mer og mer av det vi sier og gjør. Hvis jeg spør om vi skal spise mat går de ofte mot grinda inn til kjøkkenet. Hvis jeg går til badet skal de gjerne være med, men de ser at jeg slår ned stellebordet er det rett som det er at de stikker av. Da prøve de å løpe inn til stua for å slippe å få ny bleie på seg. Hvis man spør om å få nuss, og de har lyst til å gi deg det lager Tuva trutmunn. Tilde bare gaper og sier “aaaaa”.
Her om dagen var jeg på badet da Tilde kom inn uten sokker. Hun hadde tatt de av seg tidligere, og jeg visste at den ene lå ved grinda inn til kjøkkenet, den andre hadde Tuva gått rundt med. Jeg spurte Tilde hvor sokken var og at hun måtte finne den. Hun går ut av badet og kommer tilbake med en sokk. Jeg skrøyt veldig av henne og spurte hvor den andre sokker var. Hun går ut av badet, blir borte i et par minutter og kommer tilbake med den andre sokken. Vet ikke hvem av oss som var mest stolt
Tilde elsker også å gå med ting mellom Kjetil og meg. Hvis jeg har ett eller annet og sier “Tilde gi den til pappa” så går hun til han med det.

Tuva er den som prøver å prate mest. Tilde prater hun også, men Tuva prøver mer å etterligne oss. Hun har sagt: ys (lys), seti (Kjetil), tidde (Tilde), eujoja (Eurora). Kjetil sa hun en dag jeg hadde henne på armen, også lå Kjetil og sov. Jeg måtte få kontakt med han og rope derfor Kjetil (helt nyttesløst siden han lå med ørepropper), også hørte jeg den lille hermegåsa “seti, seti”. Eujoja sa hun da vi var på besøk hos Siri, Eurora og Andrea. Navnet til Eurora ble sagt utallige ganger av oss voksne, og nok en gang prøvde Tuva å herme. Det var ikke bare jeg som hørte det, for Siri (som er helt objektiv her) hørte det også.

De liker å kle på seg sko, jakker og luer. Noen ganger finner de noe som de tar på seg og går med i flere timer, og jeg får ikke lov å ta det av uansett hvor mye de svetter.

Når det gjelder leker så har de noen favoritter. Fisherprice huset har helt klart vært en stor suksess, de leker med det hver dag. Åpner og lukker dører, vinduer, postkassen, osv. De leker mye med duplo (låner noe fra Jonas også har vi kjøpt litt brukt på finn.no). Begge jentene klarer å sette sammen klosser (etter mye konsentrasjon). Ellers så liker de å se på duplodyrene og rive det jeg bygger til dem. De går mye med vognene side som de fikk i bursdagsgave fra tante Hilde og onkel Andreas. Også liker de å gå med en skje og en skål, også rører de rundt og later som de spiser I tillegg er Tuva glad i å fylle vesker de har med duplo og gå rundt med vesken. En ting til, de liker mobiler. Later som de prater i de.

Når vi er ute vil de gjerne gå, gå og gå…. noe som er litt vanskelig når jeg er alene med de og de går i hver sin retning. Vi sitter en del i sandkassa, også elsker de å klatre inn i lekehuset. Problemet er at de ikke har lært seg å skli alene på sklia i den andre enden. Noe som har ført til knall og fall fordi jeg ikke klarer å ta begge samtidig.

De har veldig mye glede av hverandre. Selv om de krangler litt om lekene er de sjelden mer enn noen meter fra hverandre, og som regel så leker de med det samme. De vil gjerne kose og nusse hverandre. Veldig søtt

De forandrer seg veldig mtp personlighet også. For bare seks mnd siden trodde alle at Tuva var den som kom til å gå først og bli “sjefen”. Hun var som regel først ute med å gjøre ting og minst redd for nye ting og mennesker. Tilde var den som tenkte igjennom alt, var veldig skeptisk, ikke gjorde noe før hun var sikker, … osv. I den grad man kan si at man har en “sjefstvilling” vil jeg si at Tilde er “sjefen” nå. Hun tar ofte det Tuva har, hvis Tuva sitter og leker med huset, sprenger Tilde seg mellom Tuva og huset. Det virker av og til som om Tilde “kjefter” på Tuva, hun ser veldig strengt på henne og “snakker”/roper veldig bestemt. Hun går fortere enn Tuva og er sterkere.

 Det er så utrolig mye jeg kunne skrevet. Selv om det er veldig mye jobb, er det også utrolig mye kos og moro. Bare det å sitte å se på de når de leker sammen er veldig moro. Vi er veldig heldige som har fått to skjønne, velskapte jenter.

Vi synes selvfølgelig de er verdens nydeligste jenter.

I galleriet (se link i menyen på høyre side) finner du nå bilder for juni.